Datakrim
Sistemann stenger porten
Fakta
Boken har fått undertittelen "Nærmere sannheten kommer du ikke" og det forplikter.
Her finner du en liste over detaljer i boken som i stor grad stemmer med virkeligheten, slik det var i tidsperioden rundt 2001. (Det som er "fiksjon" finner du her.)
Faktaliste
Vi har forsøkt å holde oss så nær sannheten som mulig når vi beskriver eksterne begivenheter, slik det var i 2001.
Tore Hallvik får hjelp av Den norske Dataforening og deltar på en DnD-konferanse om "e-ffektiv kommunikasjon". Det stemmer nesten.
Mike lurer på hva nordmenn tenker om brudd på kopieringsbeskyttelse av film og musikk. Tore sier at nordmenn flest er stolte av DVD-Jon, og det var de den gang i 2001.
Det var et spørsmål som mange stilte seg i 2001. Derfor satte Arbeidslivslovutvalget ned en gruppe som skulle vurdere spørsmålet.
Journalist Thomas Neergaard skriver en artikkelserie om de økonomiske problemene i Fast Search & Transfer. I så fall var han nok noen år for tidlig ute.
Morten var innblandet i Finance-Credit bedrageriet, og er redd for å bli trukket inn igjen. Det kunne vært sant.
Justisminister Hilde Harrem sammenligner de nye mulighetene for å overvåke kriminelle med den tidligere metoden: "frenologi" for å bedømme menneskelige egenskaper. Det fantes faktisk en slik "metode" som sammenlignet "langskaller" og "kortskaller".
Vår unge datanerd prøver å forklare hvordan pedofile bilder ved å henvise til "related search" hos Kvasir. Tja, det var vel ikke mulig i 2001?
Det ble gjengitt i Aftenposten 12. september 2001
Hvem er disse to politikerne som inngår i den siste delen av boken når det handler om personvern?
Om man bare kunne bruke smarte algoritmer og avsløre pedofile og terrorister ... men det er ikke så enkelt.
Journalist Elisabeth Borch undres på hvorfor alle nordmenn er villige til å oppgi personnummeret når noen spør, og at de i tillegg husker det utenat.
For vår del var det moro å ta opp denne siden av personvernet igjen. Det gjorde vi allerede i 1986.
Tja, det er vel ikke noe dummere enn når helten setter seg foran tastaturet og "gjetter" seg frem til passordet som åpner datamaskinen og løser hele mysteriet?
Vi trengte også tilgang til Tores låste filer, men er det så lett som vi beskriver i boken?
Tore får hjelp av Ole Arntsen fra DnDs faggruppe for å skjønne hvordan en cracker har klart å komme seg inn på deres nettverk. Var det noe hold i det Arntsen fortalte om verktøyene en cracker bruker?
At salg av ringetoner var lukrativt, det visste alle i 2001. Rubrikkannonsene i avisene var fulle av tilbud på morsomme trudelutter som kunne kjøpes. Verre var det at kjøpet ofte var et abonnement som løp helt til kjøperen sendte en "stopp"-SMS.
Vi trengte en konflikt mellom Tore Hallvik og Jan Amundsen, så vi tok med kampen om UMTS-markedet og introduserte WiMax som en alternativ konkurrent. Skjønt, så alternativ var det kanskje ikke?
I boken spiller WAP en relativt stor rolle. Det åpner for at informasjon kan hentes og vises på en "vanlig", treg mobiltelefon. Faktisk var WAP en meget omtalt teknologi i begynnelsen av 2000-tallet, til det plutselig forsvant da mobiltelefonene ble og kraftigere og nettet ble raskere.